
De syv religionsdimensjonene er et verktøy for å kunne sammenligne religionene på like premisser. Det er også for å få en oversikt over de forskjellige delene i en religion. Ninian Smart, han som utarbeidet teorien, får frem bredden i hva religionen kan være. Det er også en nyttig analyseverktøy for å finne særtrekk ved en religion gjennom å finne ut hvilken dimensjon som er viktigst.
Religionsdimensjonene
Fortellerdimensjoner handler om myter som er fortellinger om det hellige som oppfattes som sanne av de troende. Fortellingene kan for eksempel forklare hvordan verden har blitt til, hvordan det onde kom inn i verden og hva som skjer "etter verden". Fortellingene kan forklare opphav til ritualer og høytider. Det kan være viktige veiledere for etikk og moral.
Lærerdimensjonen dannes ofte ut ifra fortellingene. Læren er ofte utformet i dogmer eller i faste formulerte læresetninger og er religionens "livssyn" som omfatter gudsforståelse, virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. Vi deler ofte inn i tre:
-
Panteisme: Det er troen på en upersonlig guddom som strømmer gjennom alt.
-
Monoteisme: Det er troen på én personlig gud.
-
Polyteisme: Det er troen på flere personlige guder.
Den sosiale dimensjonen handler om fellesskap og splittelser i religionen. Den kan inneholde organisering av religionen i forhold til lederskap, ulike typer fellesskap, ulike grupper innen religionen og lignende. Denne dimensjonen beskriver også forhold mellom religion, samfunn og ulike grupper i samfunnet.
I den materielle og estetiske dimensjonen kommer kunstneriske uttrykk som sang, dans, kunst, gjenstander og arkitektur til uttrykk. Det er en "ytre" siden som gjenspeiler religionens "indre" side. Dette kan være bygninger og bekledning.
Den etiske dimensjonen omhandler morallære med regler som påvirker samfunnet og enkeltmennesker. Det er ofte verdier, normer, rett og galt, viktig og uviktig, skyld, skam og straff.
Den rituelle dimensjonen handler om religionens praktiske handlinger, såkalte riter, og summen av ritene kalles kult. Riter gjentas som ritualer, og er ofte symbolhandlinger som aktualiserer forestillinger og fortellinger. Ritene forventes å ha en effekt, og funksjonen er gjerne å markere overganger, høytider og bestemte hendelser. Riter og kult er ofte knyttet til bestemte steder, tider og bygg.
Opplevelsesdimensjonen handler om ulike religiøse følelser. Alt fra glede, trygghet og ro til ekstase, sorg og frykt. Det kan være mystikk-enhet med det hellige gjennom bønn, meditasjon, transe og lignende. Det er også ofte knyttet til bestemte steder, tider og bygg.