I'm a paragraph. Click here to add your own text and edit me. It’s easy. Just click “Edit Text” or double click me to add your own content and make changes to the font. I’m a great place for you to tell a story and let your users know a little more about you.
Den sosiale dimensjonen
Uansett om en munk er enslig eller i en stor forsamling, er buddhister alltid med i et stort fellesskap. Så den sosiale dimensjonen tar stor plass i buddhismen. For å bli en del av fellesskapet, sangha, må en buddhist ta de tre tilfluktene.
Den sosiale dimensjonen tar for seg forholdet mellom lekfolk og munker og nonner, og hovedretningene i buddhismen.
Dimensjonen blir sterkt påvirket av den rituelle dimensjonen gjennom utførelser av ulike ritualer som skaper fellesskap. Lærerdimensjonen forteller hvilke riter en buddhist skal gjøre og alt detter påvirker hvordan mennesker opplever buddhismen, som hører til opplevelsesdimensjonen
Den sosiale dimensjonen
Uansett om en munk er enslig eller i en stor forsamling, er buddhister alltid med i et stort fellesskap. Den sosiale dimensjonen tar derfor stor plass i buddhismen. For å bli en del av fellesskapet, sangha, må en buddhist ta de tre tilfluktene.
Den sosiale dimensjonen tar for seg forholdet mellom lekfolk og munker og nonner, og hovedretningene i buddhismen.
Dimensjonen blir sterkt påvirket av den rituelle dimensjonen gjennom utførelser av ulike ritualer som skaper fellesskap. Lærerdimensjonen forteller hvilke riter en buddhist skal gjøre og alt detter påvirker hvordan mennesker opplever buddhismen, som hører til opplevelsesdimensjonen
Den sosiale dimensjonen
Det firedelte samfunnet (Shanga)
Ved å "ta de tre tilfluktene", eller som de også kalles "de tre juvelene", kan enn slutte seg til buddhismen og bli en del av fellesskapet. Da sier man:
Jeg tar min tilflukt til Buddha
Jeg tar min tilflukt til læren (dharma)
Jeg tar min tilflukt til fellesskapet (sangha)
Dette er på en måte buddhismens "trosbekjennelse". Disse tilfluktene ses på som et sammendrag av den buddhistiske lære, og ved å ta juvelene så anerkjenner man den sentrale posisjonen som læren, Buddha og fellesskapet har i religionen.
Livet som munk og nonne
Som buddhist går mye av tiden til meditering og studier over Buddhas lære. De ordinerte er de som for alvor tar på seg forpliktelsen til å bruke all sin tid og alle sine krefter på å leve etter buddhismens lære. Ordinerte skal leve enkelt med ett måltid om dagen, ikke ha mer enn tre sett klær, og de kan ikke ha flere eiendeler enn de får plass til i et knytte.
For å bli en munk eller ei nonne må man først bli ordinert til novise. Over en lenger periode som novise går kandidaten i lære hos ordinerte. For å blir ordinert til novise må kandidaten møte med barbert hode. Personen må ta "de tre tilfluktene" og "de ti løftene". Deretter får kandidaten utdelt en todelt drakt. I perioden en kandidat er novise må den bli godkjent av ordinerte. Her er det forskjell på menn og kvinner. Menn trenger kun å bli godkjent av munker, mens kvinner må bli godkjent av både munker og nonner. Etter noviseperioden kan kandidaten ordineres til nonne eller munk. Ordinasjonen er ganske lik som når en kandidat vil bli novise. Forskjellen er at denne gangen får de utdelt en tredelt drakt og en almissebolle av én av de to lærerne de har hatt. I tillegg blir de eksaminert om sine personlige forhold, og advart mot å bryte reglene.
Alle buddhister kan bli ordinert. Hvis man er gift må den andre parten samtykke, i og med at mye av innholdet i de ti løfter preger begge partene. Fordi det til tider kan være krevende å være ordinert, har buddhister mulighet til å ordinere for kun en periode eller ombestemme seg. Kvinner har kun lov å angre en gang, mens menn kan angre opp til 7 ganger. Her ser vi forskjeller på menn og kvinner. I starten ville ikke Buddha ordinere kvinner, men etter tanten og fostermoren sto frem, godtok han kvinneordinering. Nonner har flere regler de må følge enn det menn har, og i nonneklostre er det en abbed (munk) som holder oppsyn. (For mer om kloster se den materielle og estetiske dimensjonen). Grunnen til at nonner har flere regler, er at mange buddhistiske samfunn mener menn har større sjanse for å oppnå nirvana. Du kan lese litt mer om kvinners karma i forhold til menns i den etiske dimensjonen.
Forhold mellom lekfolk og munker og nonner
Et viktig ritualet ved det sosiale livet i buddhismen er lekfolk som gir gaver til munkene. Munker har gjennom ordinering forpliktet seg til å bruke alle sine krefter på å praktisere religionen, så arbeid for å produsere mat skal ikke forekomme. Derfor bidrar lekfolk med gaver, noe de ser på som et privilegium. Dette skaper en gjensidig avhengighet mellom de ordinerte og lekfolket. Munker og nonner har viet livet til å søke en dypere innsikt, og det er derfor bra for lekfolk å gi gaver til ordinerte. I tillegg ber lekfolk munker og nonner om hjelp ved for eksempel fødsel og dødsfall. Lekfolket skal praktisere Buddhismen så godt som mulig samtidig som de lever et vanlig liv. De skal gå til tempelet minst én gang i uka, og mange buddhister har et husalter hjemme som gjør det lettere å praktisere noen av ritene.
På bildet er en lek kvinne som gir mat i almissebollene til to munker.
Hovedretninger
Omtrent hundre år etter Buddha døde ble det uenighet mellom buddhister for hvordan reglene til disiplinkurven skulle praktiseres. Dette resulterte i et rådsmøte som endte med splittelse. To hovedretninger ble dannet, og de kalles theravada og mahayana. De oransje munkekappene og de barbeinte beina skiller theravada-buddhistene fra de røde kappene og skoene til mahayana-buddhister. På den måten er det mulig for folk som ikke er buddhister å se hvilken retning en buddhist tilhører.
Theravada- De eldstes lære
Theravada blir kalt "de eldstes lære". Dette kommer fra splittelsen, der det var de eldste som dannet denne retningen. De ville fortsette med buddhas tidligere lære uten å endre på noe. De mente at ingen kunne vite hvilke regler som var mindre viktige, derfor kunne ikke noen regler endres. Theravada buddhistene ser på Buddha som et forbilde og en lærer, og Buddhas forkynnelse har vært viktig. Andre forbilder for Theravada-buddhister er Arhaten. Arhaten er navnet på en person fra tidspunktet personen oppnår oppvåkningen til personen dør. I følge buddhistene innenfor denne retningen er det kun menn som kan oppnå frelse siden det er veldig krevende. Dette har gjort at det er få nonner i denne retningen. Theravada-buddhismen er mest utbredt i Myanmar, Thailand, Kambodsja, Laos og Sri Lanka
Mahayana - Den store vognen
Navnet til mahayana-buddhismen, "den store vognen", kommer av at Mahayana buddhistene mener alle har mulighet for å oppnå nirvana. Derfor har de ikke like streng regler for klostrene som det theravada-buddhisten har. De er en mer folkereligiøs retning. Mahayana-buddhismen legger vekt på andre tekster en det theravada-buddhisene gjør, noe som er enda et punkt som er ulikt for de to retningene. Mahayana-buddhister mener Lotus-sutraen oppsummerer hele den buddhistiske lære, mens theravada-buddhister ikke har teksten i tekstsamlingen sin. Utbredelsen av mahayana-buddhismen er størst i Kina, Korea, Japan, Vietnam og Tibet.
Et viktig særtrekk ved mahayana-buddhismen er læren om bodhisattvaene. En bodhisattva er en person som har nådd oppvåkningen, men som har valgt å ikke gå inn i nirvana for å hjelpe andre til å nå frelsen. Bodhisattvaene kan, på grunn av sin egen gode karma, hjelpe de som ikke når frem til oppvåkningen på egenhånd.
Avalokitesvara er en av de mest kjente bodhisattvaene i tibetansk buddhisme. Og de mener Dalai Lama er en gjennfødelse av Avalokitesvara. I Kina blir Avalokitesvara forbundet med Kuan Yin som er den kinesiske barmhjertighetsgudinnen.
I møte med lokale religioner kan formen av mahayana fort fortone seg svært forskjellig. Eksempler på dette er barmhjertighetsgudinnen Kuan Yin i Kina, bøn-religionen i Tibet og toismens betydningen for utvikling av zen-buddhismen. Felles for disse er fortsatt vektleggingen av Lotus-sutraen.
Dalai lama
Som nevnt ovenfor er Dalai Lama en inkarnasjon av Avalokitesvara. Dalai Lama er navnet og tittelen på den tibetanske buddhismens religiøse og nasjonale leder. Som munk har Dalai Lama forpliktet seg til å leve i sølibat.
Dagens Dalai Lama, Tenzin Gyatso, er nummer 14 i alle gjenfødelser av Avalokitsvara. Han har levd i eksil i India siden 1959. Han flyktet fordi Kina okkuperte Tibet. Det er mange spørsmål knyttet til hvordan forholde mellom kina og tibetanske buddhister kommer til å bli når Gyatso dør.
Buddhister tenker at måten man finner den neste Dalai Lama på er at når den nåværende lederen dør, så tar Avalokitsvara å manifester seg i et nyfødt barn. Buddhistene følger så tegn og profetier, og etter flere års leting etter den nye lederen så testes barnet for å sjekke om de har funnet riktig person. Dersom dette barnet ikke er den rett personen, fortsetter letingen.
Dagens Dalai Lama, Tenzin Gyatso
Zen-buddhismen
Mahayana-buddhismens møte med taoismen fra Kina førte til retningene kalt Zen-buddhismen og Tibetansk buddhisme. Zen-buddhismen mener at meditasjon er veien til oppvåkningen, og at andre religiøse ritualer ikke fungerer. Det å tenke logisk blir sett på som et hinder for oppvåkningen, så en zen-mester prøver å bryte ned tilbøyeligheten til logisk tenkning i undervisninger. En elev kan for eksempel få i oppgave å meditere over et koan, som logisk sett er en uløselig gåte, og på den måte få bort den logiske tanken.
Kan man være munk i Norge?
I møte med andre kulturer kan religioner bli vanskelige å praktisere. En munk som har sluttet seg til religionen skal ikke arbeide, men få mat gjennom at lekfolk gir gaver i almissebollene. I Norge er det ingen kultur eller tradisjon for dette, hvordan kan enn da praktisere religionen fult ut som munk i Norge? Som sagt under "buddhismen i Norge" er det flere ordinerte munker og nonner i Norge. De fleste har vært en tid i utlandet og har en lærer der, men prøver å leve et best mulig munkeliv i Norge. Hvordan munker i Tibet og Thailand ser på det som "gyldig", er nok forskjellig. Men det finnes et fåtall munker som holder til i blant annet klosteret på Lørenskog i Oslo. I Norge er det nesten umulig å leve et liv som en munk uten å kunne ha penger eller verdslige goder. Dette kommer av hvordan det norske samfunnet er bygd opp og tradisjoner, vaner og kulturen i Norge. Det finnes ingen ordning som gjør det naturlig for folk å gi mat og almisse. Så i Norge finnes det flere munker som jobber. Det er heller ikke en stor nok gjeng med buddhister i Norge som ville gjort en "fullstendig" munkeordning mulig, slik som i Asia. I mange av landene i sørøst-Asia er det skikk og kultur for almisse. Det er også mange nok buddhister som gledelig hjelper munker og nonner med å leve som ordinerte. Som en ordinert munk så legger man bort alt, for å praktisere "helt rett". Så det å reise til Asia for å gjennomføre "fullstendig" slik som Buddha gjorde, ville verken vert unaturlig eller rart.