Opplevelsedimensjonen er godt knyttet til de andre religions dimensjonene i buddhismen. Hvordan man opplever buddhismen er knyttet til fellesskapet og det individuelle. For buddhister så oppleves følelser som negative fordi de fører til begjær og den ultimate opplevelsen er derfor nirvana.
Opplevelsesdimensjonen
Knyttet til de andre dimensjonene
Opplevelsene i buddhismen er både individuelle og knyttet til fellesskapet med andre. Ritualer man gjør i fellesskap med andre buddhister gir en annen opplevelsen enn ritualene man gjennomfører alene. Opplevelsene kan være knyttet til mening gjennom lærer og fortellerdimensjonen. Gjennom den materielle og estetiske dimensjonen kan glede og tilhørighet komme frem. En god opplevelse for mange buddhister er fellesskap de har gjennom den sosiale og den rituelle dimensjonen og freden og tryggheten gjennom den etiske og den rituelle dimensjonen. Alle dimensjonene er med å påvirke opplevelsedimensjonen, men det er den sosiale og den rituelle dimensjonen som er mest sentral innenfor buddhismen.
Følelser
I buddhismen så oppfattes de fleste følelser som negative. Grunnen til det er at følelser som glede og kjærlighet kan føre til begjær og utilfredshet. Den ultimate opplevelsen for en buddhist er nirvana. Detter kommer av at man er fri fra alle følelser som kan lede til utilfredshet og begjær. Målet til en buddhist er dermed ikke å kjenne på gode følelser, men å kontrollere de og føle seg fri fra de.
I møte med andre kulturer
I den vestlige verden har buddhismen blitt mer og mer populær. Og det er spesielt Zen-buddhisme og tibetansk buddhisme som har fått økt oppslutning. Det ser vi for eksempel gjennom at yoga er blitt populært. Det virker som at mennesker i den vestlige delen av verden opplever buddhismen som en fredelig religion eller et livssyn. Og etikken er noe flere kan relatere til. Mye av kristendommens etikk kommer igjen i etikken til buddhismen. Der buddhismens godhet ovenfor andre appellerer til kristne. Ved å dra buddhismen inn i kristendommen kan noen påstå det er avgudsdyrkelse og strider imot budet som sier du bare skal ha én Gud. For å argumentere mot dette kan argumentet om at Buddha ikke er en gud bli brukt, og noen mener at buddhismen kun er et livssyn. Det er også slik at f.eks. yoga i seg selv ikke er noe religiøst, det er en treningsform eller avslapningsform. Det er tankene og det du sier mens du gjør yoga som er koblingen til religionen. Om en person sier et mantra mens den sitter i en yoga posisjon, blir situasjonen helt annerledes enn om en person kun utfører posisjonen.